| Nedlastbare filer: |  |  |
| Kildekode |
Innledning til Olaf Liljekrans, 3. versjon
ført i pennen av Vigdis Ystad
TILBLIVELSE
Sommeren 1876 overvar Edvard Grieg Wagner-forestillingene i Bayreuth, og på vei derfra besøkte han Ibsen, som i sommerferien oppholdt seg i Gossensass. Grieg forteller at Ibsen
var meget kordial mot meg. «Jeg skylder Dem virkelig takk for musikken til Peer Gynt», sa han. «Jeg har forresten liggende en for mange år siden påbegynt operatekst. Olav Liljekrans. Den var egentlig bestemt for en annen musiker, men nu skal ingen annen enn De komponere den. Om et år skal den være fiks ferdig og til Deres disposisjon» (Benestad & Schjelderup-Ebbe 1980, 173).
Det var sannsynligvis ved dette besøket i Gossensass at Grieg og Ibsen først drøftet planene om å skrive en opera sammen, og Ibsen lanserte altså ideen om å bygge videre på sitt gamle forsøk fra 1859, jf. innledningen til Fjeldfuglen under Tilblivelse. Halvdan Koht viser (HU 19, 26) i denne sammenheng til John Paulsens erindringer Samliv med Ibsen, der det heter:
Grieg, der altid drømte om at skrive en lyrisk opera, gik på jagt efter en god tekst. […] Grieg henvendte sig nu [sommeren 1876] til Ibsen, som gjorde ham opmærksom på sit gamle drama. Men «Olaf Liljekrans» kunde ikke friste Grieg. Han vilde ha’ noget nyt og friskt, noget, der kunde inspirere ham – og næred vistnok det stille håb, at Ibsen vilde skrive et eller andet specielt for ham (Paulsen 1913, 16).
Til tross for det Paulsen forteller om Griegs reaksjon, finnes det altså bevart et påbegynt operafragment (NBO Ms.8° 1945) til Olaf Liljekrans fra Ibsens hånd, så hans planer må ha vært reelle nok. I et udatert brev til Alfred von Wolzogen senere samme år, sannsynligvis fra desember 1876, skriver Ibsen: «O.L. […] könnte ich vielleicht als Operntext verwerthen», og sommeren etter skrev han til styreformannen for teateret i Bergen og bad om å få låne sufflørboken med teksten til Olaf Liljekrans:
Jeg tillader mig derhos at bede Dem vise mig en venskabstjeneste. Det er nemlig min agt at omarbejde mit gamle skuespil «Olaf Liljekrans» til en operatekst for Grieg, og ønskede derfor gerne at erholde udlånt det i theaterbibliotheket beroende exemplar af stykket. Tør jeg bede Dem besørge dette for mig? […] Men jeg beder at sagen må blive holdt hemmelig, så den ikke kommer i aviserne (brev til B.E. Bendixen 20. juni 1877).
På grunnlag av slike indisier kan vi med rimelig sikkerhet anta at dette bevarte fragmentet til en operalibretto er blitt til så sent som i løpet av vinteren 1877/78 (jf. HU 19, 28).
Omtrent samtidig med at Ibsen skrev sitt siste librettoutkast, gjorde han også ferdig manuskriptet til Samfundets støtter, som utkom 11. oktober 1877. Noen operalibrettist ble aldri Henrik Ibsen – og dette sene utkastet er mer å regne som en merkverdighet i hans forfatterskap enn som et seriøst forsøk på å etablere seg innenfor en kunstform hvor han åpenbart hadde lite på hjertet. Det var i stedet det realistiske taledrama han nå stod i ferd med å utvikle til mesterskap.
